Bokmålsordboka
beskne, beiskne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beiskne | beiskner | beiskna | har beiskna | beiskn!beiskne! |
| beisknet | har beisknet | |||
| å beskne | beskner | beskna | har beskna | beskn!beskne! |
| besknet | har besknet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beiskna + substantiv | beiskna + substantiv | den/det beiskna + substantiv | beiskna + substantiv | beisknende |
| beisknet + substantiv | beisknet + substantiv | den/det beisknede + substantiv | beisknede + substantiv | |
| den/det beisknete + substantiv | beisknete + substantiv | |||
| beskna + substantiv | beskna + substantiv | den/det beskna + substantiv | beskna + substantiv | besknende |
| besknet + substantiv | besknet + substantiv | den/det besknede + substantiv | besknede + substantiv | |
| den/det besknete + substantiv | besknete + substantiv | |||
Opphav
av beskBetydning og bruk
bli besk(ere)